Hvilken matte trenger du for videre studier og opptak?
- sangeethan99
- 8. feb.
- 6 min lesing
Oppdatert: 8. feb.
Valg av matte på videregående kan føles lite viktig der og da, helt til du plutselig står der og lurer på om du har valgt riktig. Hvilken matte trenger du for videre studier og opptak? Holder det med 1P, eller burde du hatt 1T, S1 eller R1? Og hva skjer hvis du allerede har valgt “feil” mattefag? Mange er usikre, litt stresset – og redd for at mattevalget kan stenge dører senere.
I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvilke mattefag som kreves for ulike studier, hva som er opptakskravet, hva som er anbefalt, og hva du kan gjøre hvis du er usikker på om mattevalget ditt holder.
🎓 Hvorfor er matte så viktig for videre studier?
Matematikk er et av fagene som oftest brukes som både opptakskrav og forkunnskapskrav i høyere utdanning. Opptakskrav er det du må ha for å få lov til å søke et studiet, mens forkunnskaper er det du bør kunne for å klare deg i faget, selv om det ikke står som et krav.
Det betyr at matte kan påvirke deg på flere måter:
✅ Opptak: Noen studier krever at du har et bestemt mattefag for å få lov til å søke. Da spiller det ingen rolle hvor høyt snitt du har – mangler du riktig matte, kan du ikke komme inn.
📚 Mestring: Selv når matte ikke er et formelt krav, kan studiet inneholde mye tall, statistikk eller beregninger. Har du et svakt grunnlag, kan det gjøre studiet tyngre og mer tidkrevende.
🔓 Valgmuligheter: Mattevalget ditt kan åpne flere studier, spesielt innen realfag. Velger du en enklere mattevvei, kan enkelte studier bli vanskeligere å søke senere.
Derfor er det viktig å forstå forskjellen på karakter og mattefag tidlig. Karakteren påvirker snittet ditt, mens mattefaget kan avgjøre om du i det hele tatt oppfyller kravene for å kunne søke på et bestemt studiet.
🧮 Oversikt: Mattefag og hva de brukes til
Her er en enkel oversikt over de vanligste mattefagene på videregående:
Mattefag | Hva brukes det til? | Kommentar |
1P / 2P | Studier uten mattekrav | Holder ofte for opptak uten mattekrav, men gir svakere faglig grunnlag. |
1T | Videre teoretisk matte | Gir et godt grunnlag for videre studier. |
S1 / S2 | Økonomi og samfunnsfag | Ofte et opptakskrav til økonomistudier. |
R1 / R2 | Ingeniør, teknologi, realfag | Ofte et absolutt opptakskrav |
Viktig å vite:
Flere studiesteder kan ha mattekrav der du må ha S1 + S2 eller R1, men dette varierer mellom skoler og studier.
Flere bachelorstudier har ikke et formelt mattekrav, men det anbefales ofte at elever har hatt S1 + S2 eller R1 som forkunnskap fordi studiet kan inneholde lignende emner som disse fagene.
Opptakskrav kan endre seg mellom studiesteder og år, så sjekk alltid kravene for studiet du ønsker på Samordna opptak under “spesielle opptakskrav”/kravkoder.
🏫 Hvilken matte trenger du for ulike studier?
Når du skal velge matte, er det lurt å tenke på en ting først. Har studiet du ønsker mattekrav? Hvis svaret er ja, holder det ikke bare med et godt snitt. Du må ha riktig mattefag for å være kvalifisert.
Her er en enkel oversikt over noen studier der matematikk ofte er et krav:
Ingeniør- og teknologistudier → Krever ofte R1, og mange steder også R2, fordi studiet bygger videre på algebra, vektorer og derivasjon/integrasjon i tekniske fag.
Økonomi / siviløkonom → Enkelte studiesteder som NHH og BI krever ofte S1+S2 eller R1, siden økonomi ofte inneholder statistikk og beregninger.
IT / programmering → Krav varierer, men flere studier anbefaler eller krever S1 eller R1. Du møter ofte logikk, statistikk og problemløsing, der matematikk er nyttig.
Realfag (f.eks. matte/fysikk/teknologi) → Krever ofte R1/R2, fordi matematikk er en sentral del av studiet.
👉 Viktig: Har du ikke riktig mattefag, betyr det ikke at løpet er kjørt. Du kan ta faget som privatist, eller forkurs (spesielt vanlig for ingeniør/teknologi) for å dekke kravene før du søker.
📚 Studier uten mattekrav
Det finnes også studier som ikke har spesifikke krav til mattefag. Da avgjøres opptaket først og fremst av snittet ditt, altså summen av alle karakterene.
Typiske studier uten spesifikke mattekrav:
Rettsvitenskap (jus) – har vanligvis ingen egne mattekrav, men er ofte et av studiene med høyest konkurranse, så totalsnittet blir avgjørende.
Psykologi – har som regel heller ikke spesifikke mattekrav, men krever ofte svært høyt snitt siden mange søker og det er få plasser.
Samfunnsfag – som statsvitenskap, sosiologi og sosialt arbeid, der matte sjelden er et formelt opptakskrav.
Enkelte helsefag – som vernepleie og sykepleie ved noen studiesteder, der matematikk ikke alltid er et krav.
I disse studiene teller matte på lik linje med de andre fagene man har på skolen, og en lav mattekarakter vil som regel ikke hindre deg i opptak så lenge totalsnittet ditt er høyt nok.
🎯 Hvilken matte bør du velge hvis du er usikker på studievalg?
Hvis du ikke vet helt hva du vil studere enda, er det lurt å velge matte som holder flest dører åpne. Da slipper du å låse deg til færre studier tidlig, og du får et bedre faglig grunnlag uansett hva du velger senere.
1T fremfor 1P gir deg flere muligheter videre, selv om begge gir studiekompetanse.
S1 eller R1 er ofte et trygt valg hvis du vurderer økonomi, IT eller teknologi.
Velg heller litt mer matte nå enn å måtte ta opp fag senere som privatist.
👉 Kort sagt: Er du usikker, er det ofte smartere å velge mer teoretisk matte for å beholde fleksibiliteten.
⚠️ Typiske feil elever gjør i mattevalg
Mange elever velger matte uten å tenke langt nok frem. Det er helt normalt – men noen valg kan gjøre veien videre mer kronglete enn nødvendig.
Velger “letteste” matte uten å sjekke opptakskrav til studier de kan bli interessert i.
Tror karakteren er viktigere enn mattefaget, og overser at noen studier krever bestemte nivåer.
Venter for lenge med å ta tak i matte, og ender med stress tett opp mot søknadsfrister.
👉 Med litt planlegging tidlig kan du unngå ekstra arbeid senere og gjøre studievalget enklere.
🔍 Vanlige spørsmål vi får fra elever og foreldre googler
“Holder 2 i matte for videre studier?”
Ja – for mange studier holder det med bestått, så lenge det ikke er mattekrav.
“Jeg har feil mattefag – er jeg låst?”
Nei. Du kan ta riktig matte som privatist eller via forkurs.
“Er matte viktigere enn norsk og engelsk?”
Kun for studier med mattekrav. Ellers teller alle fag likt i snittet,
“Jeg har 1P – kan jeg fortsatt søke økonomi eller IT?”
Kanskje, det kommer an på studiestedet. Noen studier krever S1+S2 eller R1. Hvis studiet ikke har mattekrav, kan du ofte søke med 1P, men da må du ofte jobbe mer med matte underveis.
Hvordan kan Mattehelten hjelpe?
Mattehelten er Norges mest spesialiserte ukentlige mattehjelp for ungdomsskole og videregående!
Mattehelten er en mattehjelp-tjeneste for elever på ungdomsskolen og videregående. Vi tilbyr fast 1-til-1 undervisning i matematikk, med fokus på tydelig metode, eksamenstrening og det som faktisk gir poeng.
Dette tilbyr Mattehelten:
✅ Fast 1-til-1 undervisning
✅ Samme privatlærer hver uke
✅ Fokus på eksamen, metode og poeng
✅ Ingen andre fag – kun matte
✅ Tydelig plan, tilpasset nivået ditt
Oppsummering - Hvilken matte trenger du for videre studier og opptak? ✅✨
Hvilken matte du trenger, avhenger av studiet. Studier med mattekrav krever ofte S1 + S2 eller R1/R2, mens studier uten mattekrav som regel bare krever at du har bestått matematikk – og da er det totalsnittet som avgjør opptaket. Har du valgt “feil” mattefag, betyr det ikke at løpet er kjørt. Du kan allltid ta riktig matte som privatist eller via forkurs.
Våre tips:
Sjekk alltid opptakskravene for studiet du vil inn på, siden krav kan variere mellom studiesteder og endres fra år til år.
Mangler du riktig mattefag, kan du ta det opp som privatist og fortsatt søke studiet du ønsker.
Trenger du hjelp i matte? 🚀📐
Hvis du eller barnet ditt sliter med matte, kan dere booke en gratis prøvetime hos Mattehelten. Vi hjelper elever på ungdomsskolen, videregående og privatister – steg for steg, på en enkel måte.
👉 Bestill gratis prøvetime her: https://www.mattehelten.no/tjenester 😊📘
