Det kan være vanskelig å vite hva som er forskjellen mellom S1 og S2 matte, om det er de samme temaene som dukker opp igjen og hvilke studier de de vil være relevant for. Selv om S1 og S2 henger tett sammen, er det også noen forskjeller mellom fagene som kan være viktige å kjenne til. I denne artikkelen får du en enkel oversikt over hva som skiller S1 og S2, hvordan eksamen er bygget opp og hva du bør tenke på før du velger faget. S1 matte – starten på S-matematikken S1 tas v

For elever som allerede har hatt S1 matte i VG2, kan S2 være et naturlig valg i VG3. Likevel er det ikke alltid enkelt å vite om man bør fortsette med S2, spesielt hvis man er usikker på nivået, eller om man trenger faget videre. Derfor kan det være lurt å få en bedre oversikt over hva faget innebærer før man bestemmer seg. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvor mange som tar S2 matte, hva faget inneholder, og hva du bør tenke gjennom før du velger. Hvor mange tar S2 matte

S2-matte er et fag der de fleste kommer seg greit gjennom, men hvor det krever litt ekstra innsats for å gjøre det bra. I skoleåret 2024–2025 var snittet 3,1 på eksamen, noe som viser at mange havner midt på karakterskalaen. Så, er S2-matte vanskelig? Ikke nødvendigvis umulig, men faget krever at du jobber jevnt, forstår metodene og klarer å forklare hvordan du tenker. Faget er ikke like teoretisk som R2, men det betyr ikke at du kan ta lett på faget heller. Hvor mange stryke

Matematikk S2 er et teoretisk mattefag på VG3 som bygger videre på S1. Her går du dypere i modellering og analyse, og lærer å tolke grafer, se sammenhenger og bruke tall til å ta bedre valg. Det passer ekstra godt for deg som vurderer økonomi, finans, ledelse, samfunnsfag eller studier med mye data og modeller. På VG3 velger mange mellom S2 og R2, og da er det naturlig å lure på hva matematikk S2 faktisk er . Valget handler først og fremst om hva som passer deg, hva du vil st

S2 bygger videre på S1, men stiller større krav til forståelse og struktur i løsningen. Det holder sjelden å bare komme fram til et tall, du må vise hvorfor du gjør hvert steg, og bruke riktig metode til riktig type oppgave. Her er det lett å misforstå små detaljer, og da ryker det fort poeng på eksamen. Over tid kan disse små feilene slå ut på karakteren, selv om du føler du kan stoffet. Så hvor ofte ender dette faktisk i lavere karakter, hvor mange stryker i S2 - og hva gjø

Har du noen gang sittet med matteboka foran deg, pugget i flere timer, og likevel følt at ingenting sitter? Du er ikke alene. Mange elever bruker mye tid på matte, men føler at de ikke får igjen for innsatsen. Grunnen handler som regel ikke om evner, men om metode. Matte handler nemlig mer om hvordan du øver, enn hvor mye du øver. I dette innlegget får du 5 enkle studietips som faktisk fungerer, slik at du kan mestre matte og endelig knekke koden. 1. Løs oppgaver aktivt –

Hvert år må mange elever ta et valg som kan virke både stort og litt skummelt: Hvilken matte skal man velge på videregående? Kanskje du går i 10. klasse og forbereder deg, eller kanskje du allerede har merket at mattevalget i Vg1 åpner, eller lukker, noen dører. I Vg1 er valget mellom 1P og 1T, mens senere i Vg2 og Vg3 kan man velge mellom S- og R-matte. Da er det mange som googler spørsmål som: Hvilken matte er best for meg? Kommer jeg inn på drømmestudiet med 1P? Er R-matte

Hvert år står tusenvis av elever fra videregående skole ovenfor et stort valg som kan føles vanskelig: Hvilket matte skal jeg velge?...

Hva er vanlig snitt i matte på videregående skole? Vanlig snitt i matte på VGS: 3,7 i standpunkt og 2,9 på eksamen. Se oppdatert statistikk for 1P, 1T, 2P, S1, S2, R1 og R2. Gjelder kun elever – ikke privatister.