Hva er vanlig snitt i matte på videregående skole? Statistikk fra skoleåret 2024-2025
- sangeethan99
- 28. jan.
- 5 min lesing
Oppdatert: 29. jan.
Har du kjent på at matte er faget der du aldri helt vet hva du får på prøven? Flere kan kjenne seg igjen i å øve mye, men likevel være usikker på om man ligger bra an. Kanskje du forstår når du ser fasiten, men blir usikker på hvordan du skal starte alene? Derfor er det nyttig å se hva som er vanlig nivå i matte på videregående – og hva som faktisk gir flere poeng på prøver og eksamen.
I denne artikkelen ser vi på hva som er vanlig snitt i matte på videregående skole, basert på tall fra 2024–2025, hvorfor det varierer, og hva du kan gjøre for å løfte snittet ditt. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet (Udir).
Slik ligger snittet i mattefagene – se oversikten 2024-2025
Tabellen nedenfor viser gjennomsnittskarakteren i standpunkt og skriftlig eksamen i hvert mattefag på videregående. Gjennomsnittskarakteren er snittet av alle karakter og viser hvilket nivå elevene ligger på totalt.
Differansen viser forskjellen mellom standpunkt og eksamen i hvert fag. Et negativt tall betyr at eksamenssnittet er lavere enn standpunkt, altså at elever i snitt gjør det dårligere på eksamen enn gjennom året.
Visualisering: Standpunkt vs eksamen
I de fleste fagene ser vi et jevnt mønster der eksamenssnittet vanligvis ligger rundt 0,6–0,8 lavere enn standpunkt.
Faget med størst forskjell er 1P med 0,9 karakterpoeng høyere enn eksamen, noe som tyder på at flere får større “fall” når det blir eksamenssituasjon.
Hva er vanlig snitt i matte?
Når vi slår sammen snittkarakterene på tvers av alle mattefagene, finner vi ut hva de fleste får som karakter i standpunkt og på eksamen.
Gjennomsnittlig standpunktkarakter: ca. 3,7
Gjennomsnittlig eksamenskarakter: ca. 3,0
Med en gjennomsnittskarakter på ca. 3,7 i standpunkt betyr det at mange elever ligger mellom karakter 3 og 4. På skriftlig eksamen er snittet ca. 3,0, og de fleste ligger derfor ofte mellom karakter 2 og 3.
Hvilke mattefag har høyest og lavest snitt?
Her kan vi se hvilke mattefag som har høyest og lavest snitt, både i standpunkt og på skriftlig eksamen. Et høyt snitt betyr at elever får gode karakterer i faget, mens et lavt snitt betyr at flere strever og får lavere karakter i faget.
Standpunkt: 2024-2025
R2 og R1 har høyest standpunktsnitt fordi disse fagene ofte tas av elever som er motiverte og sterke i matte, gjerne med planer om realfag eller ingeniørstudier. 1P og 2P-Y tas ofte av mange ulike elever, og flere velger dem fordi de vil ha en mer praktisk matte eller fordi de tar faget som privatist, noe som kan trekke snittet ned.
Derfor blir snittet gjerne høyere i R-matte fagene enn i P-matte fagene.
Eksamen: 2024-2025
På eksamen ser vi samme mønster som på standpunkt. R-matte og 1T har høyest snitt, mens de praktiske P-fagene ofte ligger lavest. Mange som velger R og 1T sikter mot realfag eller ingeniørstudier og jobber derfor gjerne mye med matte. P-fagene ligger ofte lavere fordi flere tar dem for å fullføre videregående eller føler matte generelt er vanskelig, og ønsker derfor mindre avansert matte.
Dette viser at vanskeligere fag ofte har høyere snitt, mens fag som flere sliter med har lavere snitt.
Hva er snittet sammenlignet med i fjor?
Her sammenligner vi tallene fra 2023–2024 til 2024–2025, slik at du ser om standpunkt og eksamen har gått opp eller ned.
Standpunkt:
Snittet i standpunkt har nesten ikke endret seg, og den eneste endringen er 0,1 karakterpoeng i R2, S1 og S2.
Eksamen:
R1-eksamen har endret seg mest, med en tydelig nedgang fra 3,6 til 3,2, som er en endring på -0,4 prosentpoeng. Ellers er det lite endringer ved de andre fagene.
Kort sagt: Tallene viser at snittet i mattefagene har vært ganske stabile, med bare små endringer. Noen fag har gått litt opp, mens de fleste ligger omtrent likt som året før.
Hvorfor varierer snittet?
Snittet varierer fordi mattefagene har ulik vanskelighetsgrad og fordi elevene er forskjellig. 1P og 2P har ofte flere som synes matte er krevende, mens R- og S-fagene velges ofte av elever som allerede er mer motiverte eller sterke i matte. I tillegg blir standpunkt satt over tid med flere vurderinger, mens eksamen er en dag man må prestere. Også undervisning, nivåforskjeller mellom skoler og hvor jevnt du øver gjennom året påvirker snittet.
Hvilken Matte bør man velge da?
Her er en enkel oversikt som kan hjelpe deg!
2P-Y tas ofte på påbygg med kort tid. Mange har hatt pause fra matte, og faget må bestås for å få vitnemål. Derfor blir det gjerne mer tidspress og mer stress for å bestå dette faget.
Les mer om de forskjellige fagene her:
Hva skiller de ulike mattefagene?
Det kommer veldig an på målet ditt og hvor komfortabel du er med matte.
1P/2P + 2P-Y: Lære praktisk og hverdagslig matte.
1T: Et teoretisk alternativ som holder mange studiemuligheter åpne.
S1 / S2: Passer for deg som skal studere økonomi, samfunnsfag eller business, og som vil ha mer matte enn P-fagene, men mindre avansert enn R-matte.
R1 / R2: For deg som er sterk i matte og sikter mot realfag, teknologi eller ingeniørstudier.
💡 Tips! S-matte er ofte et godt mellomvalg hvis du vil ha litt utfordring uten å gå fullt realfag.
Vil du vite mer om de ulike matte fagene på videregående?
👉 Les mer her: Hvilken matte skal man velge på vgs?
Hva kan man gjøre for å løfte seg?
Hvis du vil løfte deg i matte, er det smart å fokusere på det som faktisk gir poeng:
Grunnleggende først: få kontroll på brøk, prosent og algebra
Fast øveplan: litt hver uke gir bedre fremgang enn “skippertak”
Skriv metode: vis mellomregningene, så du får poeng selv om svaret blir feil
Eksamensoppgaver: øv på gamle sett for å bli vant til oppgavetypene
Rett opp feil: noter hva du bommer på og øv ekstra på akkurat det
Tidstrening: gjør oppgaver på tid for å bli trygg under press
Hvordan kan Mattehelten hjelpe deg?
⭐ Mattehelten – Norges mest spesialiserte ukentlige mattehjelp for ungdomsskole og videregående.
Mattehelten er en mattehjelp-tjeneste som tilbyr privatundervisning og støtte til elever på ungdomsskolen og videregående. Vi hjelper deg med å få mer kontroll gjennom 1–1 undervisning tilpasset nivået ditt. Du får en tydelig plan, fokus på det som gir mest poeng, og hjelp til å skrive metode riktig – så du blir tryggere på prøver og eksamen.
Dette tilbyr Mattehelten:
✅ Kun matematikk
✅ Kun ungdomsskole og videregående
✅ Fast ukentlig én-til-én undervisning
✅ Fast privatlærer hver uke
✅ Ingen privatister
✅ Ingen andre fag
Vi hjelpe elever for både ungdomsskolen og videregående nivå.
👉 Les gjerne mer på: Mattehjelp for ungdomsskolen eller Mattehjelp for videregående.
Oppsummering: Hva er vanlig snitt i matte på videregående skole?
Her er en kort oppsummering av nivået i matte på videregående basert på snittet på tvers av fagene:
Gjennomsnittlig standpunktkarakter: ca. 3,7
Gjennomsnittlig eksamenskarakter: ca. 3,0
Dette gir et tydelig bilde av at de fleste presterer bedre gjennom året enn på eksamen, og at jevn øving og tydelig metode ofte er det som skal til for å løfte seg.
Ønsker du hjelp med å komme i gang med matteøvingen? Hos Mattehelten kan du få en gratis prøvetime, så får du en enkel plan for hva du bør jobbe med videre.
👉 Les mer på: https://www.mattehelten.no/tjenester
Kilder:
Karakterstatistikk for videregående skole (UDIR): https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/karakterer-vgs/
