Blir matte vanskeligere fra ungdomsskolen til VGS? Hva viser statistikken 2024–2025
- sangeethan99
- 30. jan.
- 5 min lesing
Oppdatert: 20. feb.
Føles matten plutselig mye tyngre når du starter på VGS? Du er ikke alene. Mange elever og foreldre googler nettopp: “blir matte vanskeligere fra ungdomsskolen til VGS?” – og svaret er ofte ja, men ikke fordi du “blir dårligere over natten”. Det handler mest om tempo, krav til metode og at vurderingene blir mer tyngre.
I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva statistikken fra 2024–2025 sier om matte, hva som faktisk endrer seg i overgangen fra ungdomsskolen til videregående, og hva du kan gjøre for å få kontroll på matten.
Hvordan er matten på ungdomskolen?
Matten på ungdomsskolen bygger på grunnleggende ferdigheter som brøk, prosent, regning med negative tall, enkel algebra og tekstoppgaver. Tempoet er som regel roligere enn på videregående, og elevene får mye øving og oppfølging underveis.
Samtidig kan matten bli vanskelig hvis:
man mangler grunnleggende forståelse fra barneskolen
man blir usikker på tekstoppgaver og problemløsning
man ikke har lært å vise framgangsmåte tydelig
Hva sier tallene fra ungdomsskolen? 🧾
På ungdomsskolen er “hele kullet” med på standpunkt, mens bare noen trekkes ut til skriftlig eksamen. Fra Udir-tallene for 2024–2025 står det blant annet at 1 644 strøk i standpunkt, og 897 strøk på skriftlig eksamen i 10. trinn matematikk.
Kort sagt: Få stryker i standpunkt, noe som tyder på at nivået på ungdomsskolen som regel er overkommelig, men at eksamen kan bli litt krevende.
👉 Les også på Mattehelten.no: “Hvor mange stryker i matte på ungdomsskolen?
Hvorfor blir matten vanskeligere på VGS? 🚀
På VGS går det fortere, oppgavene blir mer avanserte, og læreren forventer at du kan forklare metoden tydelig. Det er helt normalt å få en liten knekk i starten, matten føles ofte tyngre fordi du må jobbe mer selv og vise mer av tankegangen din.
På videregående blir det ofte mer:
høyere tempo (mer pensum på kortere tid)
mer krav til metode (du må vise hvordan du tenker)
mer “eksamensmatte” (flere oppgaver som tester forståelse, ikke bare regning)
mer ansvar for egen læring (du må ofte øve jevnere og mer målrettet, fordi læreren ikke kan følge opp alt like tett)
Hvilke mattefag kan du velge i VG1? 🧠
I VG1 er det vanligvis to mattefag du kan velge mellom: 1P og 1T. Nedenfor finner du en oversikt, hvor du kan se hvilket nivå og hva som passer planene dine videre.
1P er mer praktisk og passer godt hvis du ønsker en roligere start og ikke trenger mye realfagsmatte senere. Har du ofte ligget rundt karakter 2–3 i 10. klasse, vil 1P for mange være det tryggeste valget.
1T er mer teoretisk og går mer i dybden, med mer algebra og krevende oppgaver. Det passer best for deg som ofte har hatt karakter 4–6 i 10. klasse, og som vurderer realfag.
Valget bør også henge sammen med hva du ønsker å studere eller jobbe med senere.
For elever som velger S- eller R-matte senere, blir nivået ofte enda høyere.
Går det bedre eller verre enn i fjor?
Her sammenligner vi resultatene fra 2023–2024 med 2024–2025, og får et tydelig bilde av utviklingen i matte.
Ungdomsskolen:
Resultatene er relativt stabile, og eksamenssnittet øker fra 3,3 til 3,5 i 2024–2025. Det tyder på at flere gjorde det bedre på eksamen, enten fordi elevene var bedre forberedt, eller fordi eksamen traff nivået deres bedre.
Videregående: 1P-matte
Bildet viser at mange får høyere standpunkt enn eksamenskarakter i 1P, altså at eksamen ofte blir vanskeligere enn vurderingen gjennom året.
Videregående: 1T-matte
Flere gjorde det bedre på eksamen enn i fjor, og forskjellen mellom standpunkt og eksamen ble litt mindre.
Vanligste grunnene til at elever faller i matte 🧠
Det handler sjelden om at du “ikke kan matte”. Det handler oftere om at du:
starter for sent (leser først rett før prøve)
øver på feil ting (bruker tid på det du allerede kan)
viser for lite (hopper over forklaring/metode og mister poeng)
På ungdomsskolen kan du ofte “komme unna” med å regne riktig. På VGS må du i tillegg vise tankegangen tydelig – spesielt på prøver og eksamen.
Er det normalt å få lavere karakter på VGS? 😬
Ja, det er ganske normalt i starten. Overgangen til VGS er stor, og mange trenger litt tid på å venne seg til høyere tempo og større krav til metode. Det viktigste er å ta tak tidlig og endre hvordan du øver.
Tommelregel: Hvis du ofte tenker “jeg skjønner det når læreren forklarer, men ikke når jeg jobber alene”, da mangler du en tydelig framgangsmåte.
Hvorfor mange tar matte som privatist?
Hvis overgangen til VGS blir tøff og karakteren faller, velger mange å ta matte opp som privatist for å få en ny mulighet og en mer fleksibel vei videre.
Her er de vanligste grunnene:
Forbedre karakteren: Mange trenger bedre snitt for å komme inn på studier.
Bestå faget: Noen har strøket eller fått lav karakter og må bestå for vitnemål.
Mangler faget: Har ikke hatt riktig matte (f.eks. trenger 1T/R1/R2 til ingeniør/økonomi/IT).
Bytte studievalg: Oppdager senere at de trenger realfagskrav og tar matte på nytt.
Fleksibilitet: Du kan ta faget når det passer deg, ved siden av jobb, lærlingtid eller studier.
Ulempe: Privatister må ofte lære det meste på egen hånd, og da er det lett å henge etter. I tillegg får man sjelden jevnlige tilbakemeldinger på hva man bør øve mest på fra en lærer.
Tips til å øve smartere i matte ✅
Her er en enkel plan som funker for både ungdomsskole og VGS:
Start alltid med 10 minutter “grunnmur”: brøk, prosent, algebra, regler.
Skriv alltid 1 linje metode før du regner: Hva skal jeg finne? Hvilken regel bruker jeg?
Tren på gamle oppgaver: det er den raskeste veien til “eksamens-hjerne”.
Samle poeng: du trenger ikke løse alt perfekt – du trenger å vise nok til å få uttelling.
👉 På Mattehelten.no kan du også lese mer om de ulike fagene som mange sliter med, f.eks. 1P, 1T ellerog få hjelp til å velge riktig nivå: P eller T matte – Hva bør du velge?
Hvordan kan Mattehelten hjelpe? 🧑🏫✨
“Mattehelten – Norges mest spesialiserte ukentlige mattehjelp for ungdomsskole og videregåen
Mattehelten tilbyr ukentlig mattehjelp med fast oppfølging og tydelig plan. Vi fokuserer kun på matematikk for ungdomsskole og videregående, slik at du får bedre struktur, mer mestring og jevn framgang over tid.
Dette er det Mattehelten gjør som INGEN andre aktører gjør samlet:
✅ 1. Kun matematikk (ikke fysikk, kjemi, norsk, engelsk osv.)
✅ 2. Kun ungdomsskole og videregående
✅ 3. Kun fast ukentlig oppfølging (ikke drop-in)
✅ 4. Kun én-til-én
✅ 5. Kun digitalt
✅ 6. Ingen privatister
✅ 7. Sterk prosess, tett ukentlig struktur, fast lærer
Konklusjon - Blir matte vanskeligere fra ungdomsskolen til VGS?
Statistikk fra 2024–2025 tyder på at mange sliter ekstra i overgangen, særlig når grunnlaget ikke sitter. Derfor lønner det seg å repetere det grunnleggende, vise tydelig framgangsmåte og starte tidlig med eksamensoppgaver.
Her kan du se de viktigste tallene samlet:
10. trinn (2024–2025): 1 644 strøk i standpunkt, 897 strøk på skriftlig eksamen
10. trinn snitt: eksamen opp fra 3,3 til 3,5 (2023–24 → 2024–25)
1P: standpunkt 3,5 begge år, eksamen ned fra 2,7 til 2,6
1T: standpunkt 3,9 begge år, eksamen opp fra 3,1 til 3,3
Kort sagt: eksamen er ofte tøffere enn standpunkt, spesielt på VGS.
Book gratis prøvetime hos Mattehelten 🎯
Hvis du (eller barnet ditt) kjenner at matte har blitt stress på ungdomsskolen eller VGS, kan du booke en gratis og uforpliktende prøvetime hos Mattehelten her:
Kilder:
Karakterstatistikk for videregående skole: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/karakterer-vgs/
Karakterstatistikk for ungdomsskolen (UDIR): https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/grunnskolekarakterer/
