Hvor mange stryker på eksamen i videregående? Statistikk fra 2023–2024
- Stephan Hung Nguyen
- for 4 døgn siden
- 5 min lesing
Matematikk er et av de fagene flest elever stryker i på videregående skole. Men hvor stor er egentlig sjansen for å stryke? Hvilke mattefag er vanskeligst? Og hva sier statistikken fra skoleåret 2023–2024 om forskjellen mellom standpunkt og eksamen?
I denne artikkelen gir vi deg en oppdatert oversikt over hvor mange elever som strøk i ulike mattefag på videregående, basert på tall fra Utdanningsdirektoratet.
Strykprosent i standpunkt og eksamen (2023–2024)
Tabellen under viser hvor stor andel av elevene som fikk karakteren 1 (strykkarakter) i standpunkt og på eksamen:
Matematikkfag | Strykprosent (standpunkt) | Strykprosent (eksamen) |
1P | 3,1 % | 19,7 % |
1T | 1,9 % | 10,9 % |
2P | 2,6 % | 13,6 % |
2P-Y | 4,3 % | 17,4 % |
S1 | 2,5 % | 20,4 % |
S2 | 2,0 % | 11,7 % |
R1 | 2,2 % | 7,3 % |
R2 | 1,4 % | 10,2 % |
Standpunkt settes av faglærer, mens eksamen vurderes av ekstern sensor. For å få godkjent vitnemål må eleven bestå begge vurderingsformer.
Som vi ser, er det betydelig flere som stryker på eksamen enn i standpunkt – i alle mattefag. Dette viser hvor krevende eksamenssituasjonen er for mange.
Hvilken eksamen stryker flest på?
S1-matte har den høyeste strykprosenten på eksamen med hele 20,4 %, tett etterfulgt av 1P med 19,7 % og 2P-Y med 17,4 %. Dette tyder på at mange elever undervurderer vanskelighetsgraden i fagene, eller at undervisningen og oppfølgingen ikke treffer godt nok.
Er det vanlig å stryke på eksamen?
Ja, det er dessverre ganske vanlig å stryke på eksamen i enkelte fag. I mange av mattefagene ser vi at mellom 10 og 20 % av elevene stryker på eksamen, noe som er vesentlig høyere enn i standpunkt. Dette tyder på at eksamen er en krevende og stressende vurderingssituasjon for mange.
Hva er vanlig strykprosent?
Strykprosenten varierer mellom fag, men ligger typisk mellom 1–4 % for standpunkt og 7–20 % for eksamen. Det er viktig å merke seg at eksamensprosenten nesten alltid er høyere, og at noen fag, som S1 og 1P, skiller seg ut med svært høye tall.
Hvor mange stryker på videregående eksamen hvert år i Norge?
Hvert år stryker titusenvis av elever på videregående eksamener. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at fag som matematikk 1P, S1 og 2P-Y alene har over 10 000 eksamenskandidater, hvorav rundt 15–20 % stryker. Totalt dreier det seg om mange tusen elever som hvert år må ta fag på nytt for å få vitnemål.
Hvordan har strykprosenten utviklet seg de siste årene?
Strykprosenten har vært relativt stabil i flere år, men det har vært en liten økning etter pandemien. Flere elever opplever læringshull og manglende motivasjon, noe som kan forklare hvorfor flere stryker. Samtidig er det økt oppmerksomhet rundt behovet for tidlig innsats og individuell støtte i fag som matematikk.
Hvilke fag har høyest andel av elever som stryker?
Hvor mange stryker på eksamen i videregående? De mattefagene som skiller seg ut med høyest strykprosent på eksamen er:
S1: 20,4 %
1P: 19,7 %
2P-Y: 17,4 %
2P: 13,6 %
1T og S2: ca. 11 %
Dette viser at det ofte er de mer anvendte og praktiske fagene som har høyest andel elever som stryker – ikke nødvendigvis de mest teoretiske fagene.
Hvorfor er det flere som stryker på eksamen enn i standpunkt?
Strykprosenten er systematisk høyere på eksamen enn i standpunkt. Det kan skyldes:
Eksamen er en stressende situasjon med strenge vurderingskriterier.
Standpunkt vurderes over tid med mulighet for forbedring og dialog.
Ekstern sensor kjenner ikke eleven og vurderer kun det skriftlige produktet.
Dette viser hvor viktig det er å trene spesifikt til eksamen, og ikke bare jobbe for å få en god standpunktkarakter.
Hva betyr det å stryke i matte?
Å stryke betyr å få karakteren 1. I videregående skole betyr det at du ikke får godkjent faget. Du må da ta det opp igjen som privatist, eller få ny vurdering hvis det er grunnlag for det.
Du må ha bestått i alle fag for å få vitnemål med studiekompetanse eller fagbrev.
Hva kan man gjøre for å unngå å stryke?
Start tidlig: Ikke vent til siste måned før du begynner å øve.
Få hjelp: En privatlærer eller god faglærer kan utgjøre en stor forskjell.
Jobb jevnt: Små mengder arbeid over tid gir bedre resultater enn skippertak.
Bruk gamle eksamensoppgaver: Trening på tidligere eksamener er nøkkelen til mestring.
Ha kontroll på hjelpemidler: Kjenn til formelark, kalkulator og digitale verktøy.
Hvordan kan Mattehelten hjelpe?
Hos Mattehelten tilbyr vi ukentlig 1-til-1 undervisning i alle mattefag – fra 10. klasse til R2. Undervisningen skjer online og tilpasses elevens behov. Første time er gratis og uforpliktende. Les mer på Mattehjelp for ungdomsskolen eller Mattehjelp for videregående.
Hvordan er 10.klasse-matte sammenlignet med VG1-mattefag?
Matematikk i 10. klasse regnes som et mellomnivå sammenlignet med de to valgene man får i VG1: 1P (praktisk matte) og 1T (teoretisk matte). For mange elever er overgangen til 1T krevende, særlig hvis de ikke har hatt høy mestring i 10. klasse. Generelt ser vi følgende mønster:
Elever som får karakter 2–3 i 10. klasse velger ofte 1P-matte, som er mer praktisk og anvendt.
Elever som får karakter 4–6 i 10. klasse velger gjerne 1T-matte, som har høyere tempo og mer teoretisk innhold.
Her er en sammenligningstabell:
Du kan leser mer om 1P-matte og 1T-matte her:
Oppsummering: Hvor mange stryker på eksamen i videregående?
Det er stor variasjon i hvor mange som stryker i matematikkfagene. Generelt:
Strykprosenten for standpunkt ligger mellom 1,4 % og 4,3 %
Strykprosenten for eksamen varierer fra 6,5 % til over 20 %
S1, 1P og 2P-Y har de høyeste strykprosentene.
Tallene viser tydelig at eksamen er en kritisk fase. God undervisning, motivasjon og forberedelse er avgjørende for å lykkes i matte – enten man går på ungdomsskolen eller videregående.
Vil du øke sjansen for å bestå og få en god karakter? Da bør du begynne tidlig, jobbe jevnt – og få den hjelpen du trenger.
Ønsker du fast ukentlig privatundervisning i matte? Book en gratis prøvetime med Mattehelten her: https://www.mattehelten.no/tjenester
Kilder:
Karakterstatistikk for grunnskole (UDIR): https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/grunnskolekarakterer/
Karakterstatistikk for videregående skole (UDIR): https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/karakterer-vgs/
