7 grunner til at mange barn tror de er dårlige i matte – men problemet er ofte noe annet

Mange barn begynner å tro at de er dårlige i matematikk etter noen prøver som ikke gikk slik de håpet. De har øvd. Gjort lekser. Prøvd å følge med i timene.

Likevel blir resultatene lavere enn de forventet. Da er det lett å tenke:

"Jeg er bare ikke flink i matte..."

For mange foreldre kan det være vondt å se. Du vet kanskje at barnet ditt prøver, men merker at selvtilliten blir litt mindre for hver prøve som ikke går helt som ønsket.

Noen barn begynner å grue seg til mattetimer. Noen bruker lengre tid på lekser enn før. Andre sier at de ikke liker matte lenger – selv om det ikke alltid har vært slik.

Gjennom arbeidet vårt med ukentlig mattehjelp for over 100 elever, ser vi noen tydelige mønstre i hvorfor mange mister troen på seg selv i matematikk.

Ofte handler det ikke først og fremst om evner.

Ofte handler det om hvordan man øver, hvilke erfaringer man har hatt med prøver – og hvordan man tolker resultatene man får.

Her er 7 vanlige grunner til at mange barn begynner å føle seg dårlige i matte, selv om de egentlig har gode forutsetninger for å få det til.

1. De øver på matte – men ikke på prøvesituasjonen

Mange elever øver mye før prøver. De gjør oppgaver og prøver å forstå stoffet.

Men en prøve handler ikke bare om å kunne matematikk.

Den handler også om å håndtere tidspress, stress og usikkerhet.

Man skal velge hvilke oppgaver man skal starte med. Man skal jobbe videre selv om man står fast. Man skal klare å tenke når tiden går fort.

Når stresset tar over, blir det vanskeligere å tenke klart.

Da kan resultatet bli dårligere enn det eleven egentlig kan – og det kan påvirke troen på seg selv.

2. De øver uten tidspress

Når man gjør lekser hjemme, har man ofte god tid.

Man kan bruke lang tid på én oppgave og til slutt komme fram til riktig svar.

På prøver er tiden begrenset.

Hvis man ikke er vant til å jobbe med litt tidspress, kan det føles stressende og uvant.

Stress kan gjøre det vanskeligere å bruke kunnskapen man faktisk har.

Da kan det føles som om man ikke kan stoffet – selv om man egentlig kan mer enn resultatet viser.

3. De blir vant til å sjekke fasiten med en gang

Mange elever sjekker fasiten raskt hvis de står fast.

Det føles trygt der og da, fordi man får bekreftet riktig svar.

Men på prøver finnes det ingen fasit å se på.

Hvis man ikke har øvd på å stå litt i usikkerheten og prøve videre selv, kan det føles utrygt når man plutselig må klare det alene.

Det kan føre til stress – og dårligere resultat enn man hadde håpet på.

Stephan, daglig leder i Mattehelten, i en undervisningsøkt med en elev. Vi jobber for at hver elev skal føle seg sett, hørt og støttet – både faglig og menneskelig.

4. De bruker andre hjelpemidler hjemme enn på prøven

Mange elever bruker mobilen som kalkulator når de gjør lekser.

På prøver må de ofte bruke en annen kalkulator eller digitale verktøy som GeoGebra.

Det kan virke som en liten ting, men når man allerede føler seg stresset, kan selv små forskjeller skape usikkerhet.

Når noe føles uvant i en presset situasjon, kan det påvirke både tempo og selvtillit.

5. Hull fra tidligere tema gjør nye tema vanskeligere

Matematikk bygger på det man har lært tidligere.

Hvis det er noe man ikke helt forstod før, kan nye tema føles ekstra vanskelige.

Da kan prøver bli mer krevende enn de egentlig trenger å være.

Når resultatene blir lavere enn forventet, kan det påvirke motivasjonen.

Mange begynner da å tro at de ikke er flinke i matte, selv om utfordringen ofte handler om hull i grunnlaget som kan jobbes med.

Mange ungdommer i dag trenger hjelp til å bygge troen på seg selv. Ofte er det ikke oppgaven i seg selv som er vanskeligst, men tanken på å ikke få det til som gjør det vanskelig å starte.

6. Noen blir usikre når de må jobbe helt selv

Mange elever er flinke til å samarbeide og spørre om hjelp når de står fast.

Det er positivt.

Men på prøver må man ofte finne veien videre alene.

Hvis man ikke har øvd på hva man kan gjøre når man står fast, kan det føles frustrerende.

Usikkerheten kan gjøre det vanskeligere å komme videre i oppgaven – selv om man egentlig kan deler av stoffet.

7. Noen hopper over steg fordi de tenker svaret i hodet

Noen elever er raske til å tenke seg fram til svar i hodet.

Det kan fungere fint i starten.

Men etter hvert blir det viktig å kunne vise hvordan man tenker, steg for steg.

Hvis man ikke har øvd på å skrive tydelig framgangsmåte, kan oppgavene føles vanskeligere når nivået øker.

Da kan det virke som om matematikk plutselig har blitt mye vanskeligere enn før.

Stephan har også delt sine erfaringer fra arbeidet med elever i et intervju. Se intervjuet med Stephan på VGTV her:

Hvilken av disse grunnene kjenner du igjen hos barnet ditt?

Som forelder kan det være vondt å se at barnet mister troen på seg selv.

Kanskje sier barnet ditt:

"Jeg skjønner det ikke. Jeg er ikke flink i matte."

Da er det lett å bli usikker på hvordan man best kan hjelpe.

Ofte handler det ikke om evner.

Ofte handler det om at barnet over tid har mistet følelsen av mestring.

Når et barn begynner å oppleve små øyeblikk av forståelse igjen, skjer det ofte noe med motivasjonen.

Matematikk blir ikke nødvendigvis lett med en gang.

Men det føles mer mulig å få det til.

Og noen ganger er det akkurat det som skal til for å komme videre.

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, er dere ikke alene. Mange foreldre opplever at barnet mister troen på seg selv i matte, selv om barnet egentlig har gode forutsetninger for å lykkes.

En gratis og uforpliktende prøvetime kan være en trygg måte å finne ut om litt ekstra støtte kan hjelpe barnet tilbake til mestringsfølelsen.

👉 Book gratis prøvetime her: https://www.mattehelten.no/

Silja fikk mattehjelp i S1-matte hos Mattehelten. Ler flere av våre anmeldelser her.

🔙 Trykk her for å gå tilbake til våre nyhetsartikler og blogg.